søndag 4. oktober 2009

Er loppis egentlig noe for meg???

Gjennom høsten har jeg vært på noen få loppiser- og har elsket det. Funnet små skatter her og der som allerede betyr mye for meg. Det er så gøy å se hvordan en haug av skrot kan gjemme på små nydelige saker som virkelig setter preg på hjemmet mitt.

I går var det tid for to nye loppiser og det kriblet i magen min- spesielt til det ene hvor jeg visste at det kom til å være stort og mange skatter som bare ventet på å bli med meg hjem...
Ettersom vi var tidlig ferdig på det første stedet dro vi videre til det store loppemarkedet og var der faktisk en halvtime før åpningstiden. Og det gledet meg stort. Først avgang på alle loppene og lettest å gjøre noen bra funn...
Men DA startet virkelig alvoret og. I det dørene ble åpnet stormet folk inn og holdt på å velte en gammel dame med krykker. Jeg kunne jo ikke se på det så ga henne en hjelpende hånd inn i lokalet. Og med det krydde det av mennesker rundt alle de oppstilite bordene. På de andre loppisene jeg har vært har folk beveget seg og man kunne derfor få et glimt langs alle bordene, men slik var det ikke her.. Folk stod rett opp og ned og eneste måten å komme seg inn ved et bord på var å smette inn der det var et ledig lite rom... Her var det høy albueføring for å si det slik og gamle damer og yngre damer i 40 årene stod parate til å skubbe og dytte så mye de bare kunne. Jeg får meg rett og slett ikke til å skubbe på en gammel dame så ble stående som en trist hund med store øyne og se på alt det de andre fikk med seg.
Nå og da klarte jeg å få meg en liten plass, men ble fort skjøvet bort av en dame i 40 årene som tydelig gikk der jeg var og som banet seg vei uansett... Hun var så oppspilt på det hele at hun skalv og hadde ikke tid til å vente på å betale engang... Til og med den gamle dama jeg hjalp ved inngangen ga meg et slag med krykkene.
Greit nok, jeg er langt i fra tynn og tar sikkert litt plass ved disse bordene, men allikevel... :P
Ble litt skuffa av hele opplevelsen og begynner å lure på om loppis virkelig er noe for meg.. Vet ikke on jeg klarer eller vil å legge vekk alt som heter høftlighet og folkeskikk bare for å sikre meg noen skatter. I såtilfelle får jeg legge igjen alt av medfølelse og respekt hjemme og gjøre som alle andre: DYTTE:P
Laila Johanne i Min Vinterverden reddet uansett dagen min da hun ga meg noen sandkakeformer hun hadde funnet seg:D Så tusen takk Laila!!! Bildene over er av de loppene jeg klarte å finne på de to loppisene...
Og da jeg kom hjem malte jeg kjøkken møblene mine som trøst:P hehe.. Bilder kommer når jeg er ferdig:)

Nyt søndagen folkens:D

12 kommentarer:

  1. Hehe, stakkars deg, vennen!
    Det er imidlertid bare de slemme som dytter og slår med krykker, for oss semisnill så handler det mer om å SNIKE og SMETTE seg inn i rette sekund ;)
    Men du fikk jo noen fine lopper med deg da! De glasskålene var virkelig skjønne!

    Hihi, male spisestua på kjøkkenet i loppefrustrasjon! Jeg må le litt :p

    Ha en nydelig da, skjønnas :)

    Klem

    SvarSlett
  2. haha, hjelpe meg! Folk blir jo heilt ville! Merkar det med ein gong eg er ein plass det er noko som er gratis - sjølv om det bare er ein liten smakeprøve, eller eit twist, så spring folk, dyttar og oppførar seg som småungar. Merkelig fenomen!

    Men fine lopper! Veldig bra fangst! :-)

    GOOOD søndag, søte!

    Klem Therese Dorthea

    SvarSlett
  3. Hørt om det der,hva er det med folk?? Rart barn mangler oppdragele du...??
    klem

    SvarSlett
  4. Huff da det der hørtes jo helt ekstremt ut! Folk blir jo helt gale.... Jeg elsker å gå på loppis, men jeg pleier ikke å være der akkurat når det åpner for da mister jeg bare helt lysten på å handle. Da får det heller være at jeg ikke får med meg de største kuppene, men syns jeg finner mye bra alikevel jeg ;)

    SvarSlett
  5. Mye fint fikk du kjøpt allikevel.Dette er jo helt vilt.Hvis jeg en sjelden gang er på loppis kommer jeg sent.Resultatet er jo at godbitene er borte,men jeg orker ikke slåss for å få tak i dem.

    SvarSlett
  6. Huff ja, nettopp denne grunnen til at jeg ikke har orket et eneste loppis i år! Jeg hater den knuffingen og slåssingen over lopper. Blir helt flau. Og jeg som vanligvis ELSKER loppis, men sjarmen er desverre borte!

    SvarSlett
  7. Er så enig så enig, folk har blitt helt gale jo! Løper ned hverandre og tråkker andre på tærne og glemmer alt av høflighet og normal folkeskikk. Synd det har blitt sånn, for loppemarked er jo egentlig kjempegøy.

    Fin blogg du har :)

    SvarSlett
  8. Du må bare ikke gi opp! Må le litt, for jeg har hatt liknende erfaringer, og pleier alltid å snu i døra når jeg aner hvilke tilstander som er innenfør dørene.. Mister rett og slett sjarmen sin. Men er heldigvis flust av andre loppemarked som har den samme, gamle og gode stemningen uten høy albueføring. Lykke til neste gang:)

    SvarSlett
  9. Jeg har aldri vært på loppis, det høres skummelt, men spennende ut:-)
    Du lurer på Bomullsfargen min.. Fargen er helskjønn. Jeg ser ikke noe gult i den i det. Jeg er ikke glad i gult, så har nok ikke valgt den om det var det. Dra på malerforetningen å få deg en liten prøveboks, mal noen strøk på en plate og sett den inn i stua en stund, da ser du fort om du trives med fargen. Noe jeg er helt sikker på at du vil.
    La meg høre hvordan det går:-)
    Klem J.

    SvarSlett
  10. Hei,
    jeg har gått på loppemarkeder hele livet, har en mamma som elsker gamle ting - hun tok meg alltid med. Før var det bare de eldre og de utenlandske som knuffet. Så gjorde antikvitetsforhandlerne sitt inntog. Og så de unge, trendye/retroinspirerte/miljøbevisste. Har ikke vært på loppemarked på 2 år. Synes det er helt pinlig hvordan folk nærmest sloss om andres gamle skrot. Det brøt faktisk ut slosskamp om et gammelt dusjhode på et loppemarked i Stavanger for noen år siden. Saken havnet i avisene.

    Ikke er det gøy å gå på Fretex heller lengre, de skrudde opp prisene noe voldsomt da det ble "in" å kjøpe brukt.

    Men - på tross av all erfaring - har jeg lyst å dra på loppa i høst... selvfølgelig veldig inspirert av alle fantastiske funn her i Blogglandia ;D

    Bedre lykke neste gang?

    SvarSlett
  11. Uff, jeg skjønner virkelig at du begynner å tvile på om loppis virkelig er noe for deg :) Det har jeg også tvilt på innimellom, men må jo innrømme at jeg får litt adrenalinkick av det hele uansett hvor stressende og hardt det kan være.

    Kjipt at det ikke er *litt* bedre stemning blant de loppisgående, da... Håper du får en bedre opplevelse neste gang! For du fant jo mye fint da :)

    Ha en fin dag og ei herlig uke! Klem

    SvarSlett
  12. Huff, slikt er ikkje kjekt! Fine ting du fann deg likevel:) Og koseleg med søte Laila Johanne!
    Håpar malinga gjekk bra:)
    Ha ei herleg veke, søting:)
    Klem Anne:)

    SvarSlett

Blir veldig glad om du vil legge igjen en kommentar:)